Tennisalbue – hvorfor kortison sjelden er svaret

Tennisalbue rammer langt flere enn tennisspillere, og navnet er misvisende på mer enn én måte. Endelsen «-itt» antyder en betennelse, men det vi finner i vevet er noe annet: en senelidelse med forstyrret vevskvalitet. Det får direkte konsekvenser for hvilken behandling som faktisk virker.

Ikke en betennelse, men en senelidelse

Tennisalbue oppstår i senefestet til håndleddets strekkemuskler på utsiden av albuen. Når man undersøker vevet, finner man sjelden klassiske betennelsesceller. Det man ser er derimot uorganiserte kollagenfibre, innvekst av nye blodkar og nerver, og en sene som har fått en gradvis endret struktur som følge av vedvarende overbelastning.

Derfor har fagfeltet gått bort fra «epikondylitt» til fordel for tendinopati eller lateral epikondylalgi. Skiftet er ikke bare språklig pirk – det forklarer hvorfor betennelsesdempende behandling gir kortvarig lindring, men ikke løser det underliggende problemet.

Hva kortisonstudien i JAMA viste

En randomisert studie publisert i JAMA i 2013 fulgte pasienter med tennisalbue i ett år, og sammenlignet kortisoninjeksjon, fysioterapi, begge deler og placebo.

Resultatet var oppsiktsvekkende: kortisongruppen hadde raskere lindring de første ukene, men klart dårligere resultat etter ett år. Fullstendig bedring ble oppnådd hos 83 % i kortisongruppen mot 96 % i placebogruppen, og tilbakefall forekom hos hele 54 % etter kortison mot 12 % etter placebo.

Studien viste også at det å legge fysioterapi til kortisoninjeksjonen ikke oppveide denne effekten. Kortison er altså ikke bare «unødvendig» ved tennisalbue – det ser ut til å kunne forstyrre den naturlige tilhelingen i senen.

Trening er hovedbehandlingen

Sener tilpasser seg belastning. Den mest veldokumenterte behandlingen ved tennisalbue er derfor progressiv styrketrening av underarmens strekkemuskulatur, ofte kombinert med arbeid mot skulder og nakke, siden svakhet lenger opp i kjeden ofte bidrar til overbelastning nede i albuen.

Nøkkelen er dosering. Belastningen skal være høy nok til å gi senen et tilpasningsstimulus, men lav nok til at symptomene ikke eskalerer. Litt smerte under og etter trening er akseptabelt så lenge det roer seg innen ett døgn og ikke forverres fra uke til uke. Dette krever oppfølging og justering – ikke et statisk øvelsesark.

Hvor PRP kommer inn

PRP (platerikt plasma) lages ved at man tapper en liten mengde av ditt eget blod, sentrifugerer det og injiserer den konsentrerte blodplatefraksjonen presist inn i det affiserte senevevet. Blodplatene inneholder vekstfaktorer som er tenkt å stimulere vevets egen reparasjonsprosess.

En systematisk oversikt og metaanalyse i American Journal of Sports Medicine fra 2024 sammenlignet PRP med kortison ved tennisalbue. Konklusjonen var at kortison gir best effekt på kort sikt, mens PRP gir bedre funksjon og smertelindring på lang sikt. Det er altså motsatt tidsprofil av kortison.

Min kliniske vurdering: PRP er ikke førstevalg, og skal aldri erstatte treningen. Men for de som har fulgt et godt strukturert treningsprogram over tilstrekkelig tid uten å komme videre, er PRP et reelt alternativ – og et langt mer fornuftig valg enn gjentatte kortisoninjeksjoner, som over tid kan svekke senevevet ytterligere.

Hvorfor ultralyd og klinisk undersøkelse hører sammen

Smerter på utsiden av albuen er ikke alltid tennisalbue. Nerveinnklemming av dyp radialisnerve, leddplager i selve albuen, eller henvist smerte fra nakke og skulder kan gi liknende bilde. En strukturert klinisk undersøkelse med motstandstester og palpasjon skiller som regel disse fra hverandre.

Ultralyd lar meg se selve senefestet direkte: fortykkelse, oppløsning av fiberstruktur, forkalkninger, innvekst av blodkar og eventuelle partielle rupturer. Det bekrefter diagnosen, gir informasjon om hvor uttalt senelidelsen er – og dermed hvor lang tid du realistisk må regne med – og styrer eventuell injeksjon presist inn i riktig vev.

Kilder

1. Coombes BK, Bisset L, Brooks P, Khan A, Vicenzino B. «Effect of Corticosteroid Injection, Physiotherapy, or Both on Clinical Outcomes in Patients With Unilateral Lateral Epicondylalgia: A Randomized Controlled Trial.» JAMA 2013;309(5):461–469.
2. Xu Y, Li T, Wang L, Yao L, Li J, Tang X. «Platelet-Rich Plasma Has Better Results for Long-term Functional Improvement and Pain Relief for Lateral Epicondylitis: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials.» American Journal of Sports Medicine 2024;52(10):2646–2656.