Fagstoff
PRP i muskel- og skjelettbehandling – når virker det?
PRP er ikke ett standardisert produkt og heller ikke en behandling som virker likt ved alle plager. Resultatet avhenger av hva som behandles, hva preparatet faktisk inneholder, om riktig struktur treffes og om injeksjonen inngår i en gjennomtenkt rehabiliteringsplan.

Det korte svaret: Det kommer an på
PRP, eller blodplaterikt plasma, fremstilles fra pasientens eget blod. Etter sentrifugering brukes en plasmakomponent med konsentrerte blodplater og en rekke signalstoffer. Målet er ikke å «lime sammen» et skadet vev, men å påvirke det lokale biologiske miljøet slik at smerte, funksjon og belastningstoleranse kan bedres.
Spørsmålet «virker PRP?» er derfor for grovt. PRP ved mild kneartrose, kronisk akillestendinopati og tennisalbue er tre forskjellige kliniske spørsmål. I tillegg varierer blodplatekonsentrasjon, leukocyttinnhold, volum, aktivering, antall injeksjoner og intervall mellom behandlingene. To sprøyter som begge kalles PRP, kan ha ulik biologisk sammensetning.
Hva den nye ekspertkonsensusen faktisk viser
I 2026 vurderte 24 internasjonale eksperter 77 utsagn om ortobiologiske behandlinger gjennom tre Delphi-runder. I siste runde oppnådde 60 av 62 utsagn den forhåndsdefinerte konsensusgrensen. Panelet nådde enighet innen temaer som PRP ved kne-, hofte- og skulderartrose, akillestendinopati, lateral epikondylalgi, rotatorcuff-tendinopati og som tillegg ved meniskreparasjon.
Dette er viktig, men må tolkes riktig. En Delphi-konsensus viser hva et ekspertpanel kan enes om etter systematisk diskusjon; den måler ikke behandlingseffekt slik en randomisert placebo-kontrollert studie gjør. Mange utsagn beholdt forbehold nettopp fordi preparering, dose og effekt ved den enkelte indikasjonen fortsatt er usikre. Panelet etterlyste standardisering av produksjon og kvalitetskontroll, og oppnådde ikke full enighet om alle former for rotatorcuff-forsterkning eller cellebasert behandling.
Konsensus er ikke et kvalitetsstempel for enhver PRP-injeksjon
Enigheten støtter en ansvarlig, indikasjonsspesifikk bruk. Den betyr ikke at alle diagnoser har like sterk dokumentasjon, at alle PRP-preparater er like, eller at injeksjonen bør erstatte utredning og rehabilitering.
Hva vår Frontiers-oversikt fant
I en fagfellevurdert narrativ oversikt i Frontiers in Medicine, der jeg er førsteforfatter sammen med Andreas P. Diamantopoulos og Marius Molund, vurderte vi kliniske studier og systematiske oversikter frem til juli 2025. Oversikten peker mot at PRP kan være et rimelig andrelinjealternativ for utvalgte pasienter med mild til moderat kne- eller hofteartrose, plantar fasciopati, degenerativ rotatorcuff-tendinopati og gluteal/trokanterisk tendinopati når strukturert førstelinjebehandling ikke har gitt tilstrekkelig fremgang.
Fordelene fremkommer oftere i sammenligning med kortison eller hyaluronsyre enn mot placebo. Ved kneartrose fant en nyere placebo-kontrollert meta-analyse en svak gjennomsnittseffekt på smerte og funksjon de første månedene, men ikke en sikker effekt etter tolv måneder. RESTORE-studien fant ingen signifikant forskjell fra saltvann på smerte eller brusktap etter ett år. Slike funn er grunnen til at jeg ikke omtaler PRP som dokumentert sykdomsmodifiserende eller som en behandling som «bygger ny brusk».
Ved senelidelser er bildet også diagnoseavhengig. PRP kan ha en mer langvarig effekt enn kortison ved enkelte tilstander, men en meta-analyse av 33 randomiserte studier med ultralydveiledet PRP fant stort sett ingen klare forskjeller fra kontrollbehandling ved tennisalbue, plantarfasciopati, akilles-, rotatorcuff- eller patellarsenetendinopati. Vår oversikt konkluderte med at PRP ikke bør tilbys som alternativ til dokumentert rehabilitering ved kronisk midtre akillestendinopati. Placebo-kontrollerte data utfordrer også rutinebruk ved tennisalbue og ankelartrose.
Når kan PRP vurderes som andrelinjebehandling?
For meg betyr andrelinje ikke «neste behandling på listen» og heller ikke at all trening må være uttømt. Det betyr at diagnosen er tilstrekkelig avklart, at et relevant og dosert førstelinjeopplegg har vært forsøkt lenge nok, og at manglende fremgang er vurdert systematisk. Var treningen rettet mot riktig vev og funksjon? Var belastningen passende? Ble planen faktisk gjennomførbar i hverdagen? Finnes det søvnproblemer, sykdom, medikamentbruk eller andre forhold som påvirker tilheling og etterlevelse?
PRP kan være aktuelt når smerte fortsatt begrenser aktivitet og progresjon, når forskningen er rimelig relevant for den aktuelle diagnosen, og når pasienten forstår kostnad, forventet tidsforløp og usikkerhet. Effekten er vanligvis ikke umiddelbar; i studier med positive funn kommer bedringen ofte gradvis over 8–16 uker. Alvorlig sykdom, lokal eller systemisk infeksjon og enkelte blod- eller medikamentrelaterte forhold kan endre vurderingen og må avklares før behandling.
Ultralyd gir presisjon – men skaper ikke effekt alene
Diagnostisk ultralyd kan bidra til å skille mellom ledd, sene, bursa og andre mulige smertekilder, og til å avdekke væske, vevsforandringer eller en skade som krever en annen plan. Under injeksjonen kan nålespissen følges i sanntid, slik at preparatet plasseres i eller rundt den avtalte målstrukturen og viktige kar og nerver unngås.
Presis plassering er god prosedyrekvalitet, men må ikke forveksles med dokumentert klinisk effekt. En perfekt plassert injeksjon hjelper ikke nødvendigvis hvis diagnosen er feil, indikasjonen er svak eller rehabiliteringen mangler. Ultralydfunnet må alltid tolkes sammen med sykehistorie, klinisk undersøkelse og funksjon.
Trening og etterlevelse er en del av behandlingen
PRP tilfører et biologisk signal; trening tilfører et mekanisk signal. Ved artrose og tendinopati er gradert belastning fortsatt fundamentet for styrke, kapasitet og trygg tilbakegang til aktivitet. En nyere meta-analyse fant bedre smerteutfall for PRP kombinert med trening enn for hvert tiltak alene ved kneartrose, men studiene hadde moderat kvalitet og lav til svært lav evidenssikkerhet. En egen randomisert studie fant derimot ingen fordel for kombinasjonen sammenlignet med trening alene, og trening var bedre enn PRP alene på flere funksjonsmål.
Det riktige budskapet er derfor ikke at PRP gjør trening overflødig, eller at kombinasjonen alltid er bedre. En injeksjon kan for noen skape et vindu der belastning blir mer gjennomførbar. Resultatet avhenger da av en realistisk plan, god oppfølging og pasientens mulighet til å følge den. «Compliance» bør ikke brukes som skyldplassering; dersom planen ikke gjennomføres, må dose, kompleksitet, smerterespons, tid og barrierer justeres.
Hva er faktisk i sprøyten?
Kvalitet handler ikke bare om steril teknikk. Preparatet bør kunne beskrives: blodvolum, sentrifugering, sluttvolum, blodplatekonsentrasjon, leukocytter og røde blodceller, eventuell aktivering og planlagt antall doser. En systematisk oversikt fant en mulig dose–respons ved kneartrose og antydet bedre resultater over en samlet dose på ti milliarder blodplater, men dette er ikke en universell terskel for alle vev eller diagnoser.
Det finnes heller ikke godt grunnlag for identiske protokoller til alle. Leukocyttfattig PRP foretrekkes ofte inne i ledd, mens andre formuleringer er foreslått ved enkelte senelidelser. Påstander om bestemte pauser fra NSAIDs, kortison eller andre legemidler bygger delvis på laboratoriefunn og konsensus, ikke sikre kliniske tidsgrenser. Legemidler, blødningsrisiko og annen sykdom må derfor vurderes individuelt og ved behov avklares med lege – ikke håndteres med generelle stoppregler.
Slik jobber jeg
Jeg starter med sykehistorie, klinisk undersøkelse og en vurdering av om bildediagnostikk er nødvendig. Diagnostisk ultralyd brukes når det kan avklare målstruktur eller påvirke behandlingsvalget. Før PRP vurderes, går vi gjennom diagnose, hva som allerede er forsøkt, kvaliteten på treningsopplegget, forventet nytte, usikkerhet, kostnad og alternativer. Dersom indikasjonen er god, utføres injeksjonen sterilt og ultralydveiledet. Samtidig avtaler vi en konkret, gradert rehabiliteringsplan med målbare funksjonsmål og tidspunkt for revurdering. Manglende fremgang fører til ny vurdering av diagnose og strategi – ikke automatisk til flere injeksjoner.
Kilder
- Kunze KN et al. «An International Expert Consensus Statement Defining the Best Practices and Areas of Uncertainty Concerning the Use of Orthobiologics». Journal of Bone and Joint Surgery. 2026;108(17):1340–1351. doi:10.2106/JBJS.26.00723. Hovedkilde. Kilde.
- Litsos S, Diamantopoulos AP, Molund M. «Platelet-rich plasma in the management of musculoskeletal disorders: a narrative review of clinical evidence and practical considerations». Frontiers in Medicine. 2026;13:1920226. doi:10.3389/fmed.2026.1920226. Kilde.
- Masiello F et al. «Ultrasound-guided injection of platelet-rich plasma for tendinopathies: a systematic review and meta-analysis». Blood Transfusion. 2023;21(2):119–136. doi:10.2450/2022.0087-22. Kilde.
- Dasdemir KA, Karatas N. «The effect of combined platelet-rich plasma and exercise on pain and function in knee osteoarthritis: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials». Disability and Rehabilitation. 2026. doi:10.1080/09638288.2026.2674613. Kilde.
- Karaborklu Argut S et al. «Does the Combination of Platelet-rich Plasma and Supervised Exercise Yield Better Pain Relief and Enhanced Function in Knee Osteoarthritis? A Randomized Controlled Trial». Clinical Orthopaedics and Related Research. 2024;482(6):1051–1061. doi:10.1097/CORR.0000000000002993. Kilde.
- Berrigan W et al. «The Effect of Platelet Dose on Outcomes after Platelet Rich Plasma Injections for Musculoskeletal Conditions: A Systematic Review and Meta-Analysis». Current Reviews in Musculoskeletal Medicine. 2024;17(12):570–588. doi:10.1007/s12178-024-09922-x. Kilde.
- Auroux M et al. «Efficacy of intra-articular platelet-rich plasma compared with placebo in knee osteoarthritis: A systematic review and meta-analysis». Joint Bone Spine. 2025;92(6):105947. doi:10.1016/j.jbspin.2025.105947. Kilde.
- Bennell KL et al. «Effect of Intra-articular Platelet-Rich Plasma vs Placebo Injection on Pain and Medial Tibial Cartilage Volume in Patients With Knee Osteoarthritis: The RESTORE Randomized Clinical Trial». JAMA. 2021;326(20):2021–2030. doi:10.1001/jama.2021.19415. Kilde.
Emneord
- PRP
- Blodplatebehandling
- Artrose
- Tendinopati
- Ultralydveiledning
- Rehabilitering
- Trening